815 493 00

Jeg er medlem av en del grupper på facebook. Når jeg rangerer gruppene etter antall medlemmer, kommer "Vi som fortsatt husker telefonnummeret til Kykelikokos" på topp! Helt utrolig. Åtte-en-fem-fire-ni-tre-null-null! Jeg synes mange av gruppene jeg er med i fortjener flere medlemmer enn som så... Men det sier vel litt om hvor bra det telefonnummeret var:)

Kjekt med ski!

Å dra på skitur helt alene er egentlig veldig fint. Selv om skia heller ville ski bakover enn framover, grunnet mangelen på skismurning. Den gamle dama foran meg hadde heller ikke tatt seg bryet med å smøre skiene, og hun var svært fornøyd med at det ikke klabbet. Så med ordene og smilet hennes i minnet, spaserte jeg i fiskeben opp mot Tryvannstårnet. Jeg må si som ski-kommentatorene på NRK: det er brattere enn det ser ut til!

Noe av det beste med å gå på ski alene, er at jeg kan bestemme tempo og distanse selv. Og jeg kan raste når og hvor jeg har lyst.

Noe annet som er fint med å dra på skitur alene, er at eldre (særlig damer) stopper opp for å snakke. Om vær og føre, hvilke ski jeg har, hvor jeg skal eller hvor jeg har vært. Joda, folk på T-banen i Oslo KAN snakke! En pensjonert sosionom fortalte meg om hvor glad hun var for at hun hadde tatt akkurat den utdannelsen, og det gav meg nye gode tanker om yrket jeg har valgt.

Så denne skituren ble god fra jeg satt og ventet på T-banen til jeg kom hjem igjen.

Men neste gang tar jeg nok med meg skismurning.

Back in Oslo

Jaja, så var juleferien over for denne gang også. Og det har vært ei god og innholdsrik jul i år som så mange ganger før! Og det er jo bra. Noen få glimt fra jula i Rennebu:

Julemiddag er en tradisjon for de fleste normenn. Hos oss er det "lutfesk" med mandelpotet og en klatt meierismør som pakkes inn i deilig hjemmebakt lemse, som står på menyen. Og selvsagt mammas tomtebrygg. Og vår kjære bror som er så uheldig at han brekker seg av fisk, er ikke så kravstor. Han tar til takke med mjælksup', som for øvrig er forretten til lutfesk.

"E tøkt dåkk sa d itj va så mang pakko i år e, onga...? Jaja, d æ vel bærre å bynj mæ en gång d."
To glade og fornøyde søsken:)

Det var en nydelig fullmåne på julaften, og den var litt mer villig til å bli med på bildet enn alle stjernene. De er så blyge, vet du.

På nyåret tok jeg turen til Molde for å treffe denne gjengen her! Det er alltid veldig fint å treffe Elise, Marie og Hanna:)

Men nå er jeg altså tilbake i Oslo, og her er det full ståhei! Rørsystemet på kjøkkenet skal skiftes ut, så vi blir uten kjøkken i tre uker. Til gjengjeld får vi en gjeng med polakker og svensker som vandrer ut og inn som de vil fra 7-18! De har heldigvis vært snille så langt, bortsett fra at de har lagt fra seg noe gult ved do-skåla. Lurer på hva det er? Slik ser i hvert fall kjøkkenet vårt ut nå:

Så du er desverre ikke veldig velkommen hit akkurat nå... Men vi åpner dørene for gjester igjen i slutten av januar:)