Å vise kjærlighet

Nå har Jan-Eivind og jeg vært gift i en måned. Tida har gått fort, men den har vært fin! Det er ikke vanskelig å vise kjærlighet til den man er mest glad i, det går av seg selv. I dag serverte min ektemann en deilig middag - blekksprutringer med ris, grønnsaker og salat. Jeg var litt skeptisk, men det var det INGEN grunn til! I kveld fikk jeg lyst til å gi han noe godt tilbake - så jeg rørte sammen noen ingredienser vi hadde i skapet, og stekte havrekjeks med eplebiter. Ikke så verst det heller, gitt! Å vise kjærlighet kan man gjøre på så mange vis, og vi fikk et råd om å "sløse med kjærleiken, ikkje spara!". Så det prøver vi å følge. Enkelt, så langt!

Gud sier også at vi skal vise kjærlighet til hverandre. Ikke bare til de vi er mest glad i, men til alle! Oftest er det enkelt, andre ganger er det vanskelig. Jeg tenker mye på de krigsrammede i Georgia. Hva er det som får mennesker til å drepe andre, helt uskyldige mennesker? Jeg har ikke så mye kunnskap om hva som står bak denne krigen, men jeg har en del kunnskap om mennesker. Å miste de man er mest glad, uten at de har gjort noe galt, bare fordi noen skal ha mer makt, det må være helt forferdelig vondt. La oss be for disse menneskene som har mistet sine kjære, og for dem som har drept andre.

Drapsmenn trenger også kjærlighet og forbønn.