Meg, mine nærmeste og verden

Leste et blogginnlegg av Gjermund i stad, han har ikke fulgt med på hva som skjer i verden i dag. Men hva har skjedd i verden i dag da?

Vet ikke helt hva som har skjedd hverken i Norge eller i verden jeg... Følger ikke så mye med jeg heller. Men det har sikkert vært en selvmordsbombe eller noe i et eller annet land, en tragisk bilulykke i et annet, og en kjendis som har dummet seg ut på pub midt i arbeidstida i England. Ren gjetning.

Og noen har sikkert sultet ihjel, mens andre har fått påvist dødelig fedme. Noen har sikkert uttalt seg om en politisk sak uten å tenke seg om, mens andre er blitt henrettet fordi de står for det de tror på.

Hvorfor bryr jeg meg så lite om dette? Hvorfor følger jeg ikke intenst med på Dagsrevyen hver kveld? Og hvorfor leser jeg ikke alle aviser?

Kanskje jeg ikke er i stand til å ta inn over meg alt dette grusomme som skjer. Ikke engang det som skjer med mine "brødre og søstre" rundt om i verden. Kanskje har jeg til tider mer enn nok med mitt eget og mine nærmestes liv. Er jeg egoistisk? Naiv?

Jeg innrømmer det gjerne. Men vet ikke om jeg orker å gjøre noe med det. Hei, vent litt! Jeg kan jo gjøre noe! Jeg GJØR jo noe! Jeg prøver jo å "ta vare på" mine nærmeste! De er også en del av verden! Og hvem skulle tatt vare på dem hvis ikke jeg gjorde det? Jeg tar også vare på meg selv, prøver i alle fall. Om jeg ikke gjorde det, kunne jeg ikke tatt vare på noen andre heller.
"Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender." Apg. 1, 8.

Først oss selv og våre egne - så resten av verden. Det skaper ringvirkninger. Tror jeg.

Kjære Gud, hjelp oss å ta vare på oss selv og de i rundt oss, slik at vi alle kan få overskudd og lyst til å hjelpe de som lider under forferdelige forhold, både i Norge og i resten av verden!

STOPP!

Hva gjør jeg når kroppen sier "STOPP"? Når frivillige og ufrivillige gjøremål må utføres hver eneste dag, selv om kroppen og hodet ikke vil? Og når ulike ting jeg egentlig har lyst til å gjøre må utsettes eller avlyses fordi det mentale og fysikske i meg ikke henger helt med? Når legemet bare vil hvile, hodet ikke vil tenke og øynene ikke vil lese, selv om hele meg er klar over at det må til - AKKURAT NÅ? Jeg har ikke tid til at kroppen sier STOPP nå, men den hører ikke på meg. Eller er det kanskje jeg som ikke hører på kroppen...?

Huset i skogen

I helga var jeg på besøk hos Marie, som bor i "huset i skogen". Huset i skogen ligger på ei øy utenfor Molde, nærmere bestemt Skåla.


Maries kjæreste, Nils Ingar, var også på besøk en kveld. De var ikke sååå oppslukt i hverandre som det kan se ut som her. Neida, de tok godt vare på gjesten sin, og vi hadde en avslappende kveld, med scampi og is :)

I Molde har de mye vær... I løpet av helga fikk jeg oppleve regn, snø, sludd, hagl, oppholds og litt sol. Her er vi på tur opp til Varden, og det ser ikke ut til at haglvær er noen bekymring for Marie. Vi koste oss med Gjende-kjeks, og nøt utsikten utover Molde når vi kom opp. Fin Tur!

Toppen er nådd, og vi er glade og fornøyde. Røde i kinn, og med et smil om munnen, lekte vi oss ned igjen i deilig snø. Gleder meg til vinteren kommer til Oslo også!!!