Hva gjør jeg når kroppen sier "STOPP"? Når frivillige og ufrivillige gjøremål må utføres hver eneste dag, selv om kroppen og hodet ikke vil? Og når ulike ting jeg egentlig har lyst til å gjøre må utsettes eller avlyses fordi det mentale og fysikske i meg ikke henger helt med? Når legemet bare vil hvile, hodet ikke vil tenke og øynene ikke vil lese, selv om hele meg er klar over at det må til - AKKURAT NÅ? Jeg har ikke tid til at kroppen sier STOPP nå, men den hører ikke på meg. Eller er det kanskje jeg som ikke hører på kroppen...?
4 kommentarer:
Hei vennen,kroppen sei ifrå når den e sliten.Da e d vektig å hør på denj og legg t side ALT som itj e absolutt nødvendig akkurat no.Vi gle oss t besøk i helga,ska bak vørterbrød mm idag.Du må prøv å såvvå,eta godt,altså nok og gjær læks.Klæm
Så trivele mæ kommentar mamma! D går likar idag. Du må itj slit d ut du hælj t oss kjæm hem! Glæ me skikkele t å kåmmå hem å småkkå på nybåkkå vørterbrød mm!:) Minj glæ me mæst t å træff dåkk da!
Det er ein fantastisk ting at kroppen seier ifrå, men det kan jo sjølvsagt vere smertefult, i alle fall om ein ikkje høyrer etter når den seier "STOPP".
Det er viktig å lære seg å stoppe i tide, for kroppen kjem til å rope berre høgare og høgare, og det blir meir og meir ubehagelig. Det er ikkje lurt..
Håper du får ro til å kvile kjære Siri, det er viktig å ta vare på seg sjølv og, kan ikkje berre ta vare på alle vennar irundt seg... ;) Glad i deg!
Takk, kjære Marie:)
Legg inn en kommentar