Meg, mine nærmeste og verden

Leste et blogginnlegg av Gjermund i stad, han har ikke fulgt med på hva som skjer i verden i dag. Men hva har skjedd i verden i dag da?

Vet ikke helt hva som har skjedd hverken i Norge eller i verden jeg... Følger ikke så mye med jeg heller. Men det har sikkert vært en selvmordsbombe eller noe i et eller annet land, en tragisk bilulykke i et annet, og en kjendis som har dummet seg ut på pub midt i arbeidstida i England. Ren gjetning.

Og noen har sikkert sultet ihjel, mens andre har fått påvist dødelig fedme. Noen har sikkert uttalt seg om en politisk sak uten å tenke seg om, mens andre er blitt henrettet fordi de står for det de tror på.

Hvorfor bryr jeg meg så lite om dette? Hvorfor følger jeg ikke intenst med på Dagsrevyen hver kveld? Og hvorfor leser jeg ikke alle aviser?

Kanskje jeg ikke er i stand til å ta inn over meg alt dette grusomme som skjer. Ikke engang det som skjer med mine "brødre og søstre" rundt om i verden. Kanskje har jeg til tider mer enn nok med mitt eget og mine nærmestes liv. Er jeg egoistisk? Naiv?

Jeg innrømmer det gjerne. Men vet ikke om jeg orker å gjøre noe med det. Hei, vent litt! Jeg kan jo gjøre noe! Jeg GJØR jo noe! Jeg prøver jo å "ta vare på" mine nærmeste! De er også en del av verden! Og hvem skulle tatt vare på dem hvis ikke jeg gjorde det? Jeg tar også vare på meg selv, prøver i alle fall. Om jeg ikke gjorde det, kunne jeg ikke tatt vare på noen andre heller.
"Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender." Apg. 1, 8.

Først oss selv og våre egne - så resten av verden. Det skaper ringvirkninger. Tror jeg.

Kjære Gud, hjelp oss å ta vare på oss selv og de i rundt oss, slik at vi alle kan få overskudd og lyst til å hjelpe de som lider under forferdelige forhold, både i Norge og i resten av verden!