Benk nr. to

En liten historie for de som er interesserte:

Fredag 1. juni 2007 var den mest romantiske dagen jeg noen gang har opplevd. Den startet med en varm dusj og sen frokost, før vi ruslet ned på stranda. Der lå vi og pratet, sov, ble solbrent og beglodd av alle som gikk forbi. Vet ikke hvorfor vi ble beglodd, kanskje fordi vi var de eneste som lå der, og fordi vi så litt forelska ut? Muligens.

Nok en varm dusj måtte til, og et litt penere antrekk, før vi var klar for en avslappende kveld i Århus. Vi dro først til "Den gamle by", som var et aldeles nydelig sted. Vi likte oss godt der begge to, Jan-Eivind snuste og kikket på trær og planter, og jeg glante på de gamle romantiske "træhusene". Hånd i hånd gikk vi der, sola var på vei ned, men den varmet fortsatt. Vakkert.

Magene våre ville etter hvert ha noe å jobbe med, så vi fant en gresk pizza-restaurant med en kortautomat som ikke funka. Vi var de eneste gjenstene, og servitøren ante tydeligvis at det var noe romantikk i lufta, så hun skiftet cd-plate med en gang. Jeg ante også at det var noe romantikk i lufta, og hadde plutselig ikke så lyst på mat lenger. Da er det kjekt med en kjæreste med god apetitt.

Vi kjørte etter hvert tilbake til campingplassen, og Jan-Eivind insisterte på at vi skulle gå en tur. "Kanskje oss ska hå på oss litt mer klæ?" sa jeg, "d bynje å bli litt kalt". "Nei, vi trenger ikke det", sa han. "Kom nå". Han hadde et lurt smil. Han ville vi skulle være fine, han. Så gikk vi da. Inn i skogen, ned til stranda, opp i skogen igjen, og rundt om kring. Så lekte vi "hvem-er-best-av-disse-10-kyssa-leken". Men tror du vi fikk være i fred da? Neida, ørten skrekkslagne pensjonister passerte støtt og stadig, og vi ble bare mer og mer flaue. Så ville Jan-Eivind ha meg med til benken vi spiste frokost på. En helt vanlig benk, med en nydelig utsikt. Så satt vi der og pratet litt, kyssa litt og tenkte litt.

Himmelen dempet ikke den romantiske stemningen i hvert fall!


Plutselig. Plutselig sto han der på kne foran meg. Jeg har aldri sett Jan-Eivind så kjekk før jeg. "Siri, vil du gifte deg med meg?", sa han med en selvsikker og deilig stemme. "Oi", sa jeg. Tusen tanker gikk gjennom hodet mitt, før jeg fikk sagt et ganske tydelig "ja". "Ja, d vil e", gjentok jeg, for å være sikker på at han fikk med seg svaret. Det gikk omsider opp for han hva han hadde gjort, og han begynte å riste i hele kroppen. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg ikke rista jeg heller. Fytti katta, det er det skumleste jeg noen gang har gjort! Men også det beste. Tenk da, jeg skal gifte meg med han jeg elsker så høyt!!!

I dag ble ringene kjøpt i Oslo, og vi gikk til vårt hemmelige sted for å sette dem på. Det ble hyling og klapping og klemming da vi kom til leiligheten, for de visste ingenting før da. Gøy med noen hemmeligheter vet dere:)

Så da blir det vel bryllup til neste sommer da! Vi gleder oss!